Den gode kollegaen (og djevelen på skulderen)
Kreativitet er dessverre ikke en eksakt vitenskap. Eller bør vi si; heldigvis ikke?
Morten Ek er tekstforfatter og kreatør i Fasett. Her skriver han om kreativitet og hvordan du kan utvikle din kreative evne ved å akseptere dårlige ideer på veien til de virkelig gode.
Hadde det vært to streker under svaret i kreativitetsfaget, slik det gjerne er innen matematikk og i kommentarfeltene, hadde sannsynligvis kreativiteten utslettet seg selv. For kreativitet handler om å tenke annerledes. Om å skape noe nytt. Noe man ikke hadde forventet.
Men selv om kreativiteten skrus opp til 11, og man lager noe som både er nytt og annerledes, så er det ikke nødvendigvis bra.Når kunden, etter vi har presentert et knippe nye ideer og konsepter, utbryter “Det var ikke akkurat dette vi så for oss”, så kan det bety minst to ting. 1) vi har skapt noe som er så fint og originalt at de ikke i sin villeste fantasi kunne kommet på noe tilsvarende selv, eller 2) vi har fullstendig misforstått briefen.
For en ny ide er ikke nødvendigvis det samme som en god ide.
Men hvordan vet man da om den ideen man har unnfanget – etter timer med brainstorming og bruk av gule lapper, flippover, ballkasting og diverse kreative metoder og verktøy – faktisk har livets rett?
Man vet ikke det.
For inn fra venstre kommer den lille djevelen som setter seg komfortabelt ned på skulderen din. Han legger den ene foten over den andre, knipser litt med de hårete tærne sine, og fyrer rolig opp en sigarett. Han sier ikke så mye ennå, han blåser bare litt røyk inn i øret ditt slik at du vet han er der. Og han trenger jo heller ikke si så mye, for usikkerheten er allerede på plass i hodet ditt. «Er denne ideen egentlig så bra? Har jeg sett dette før? Kan budskapet misforstås?»
Og før djevelen rekker å trekke pusten for å si noe, får tvilen deg til å kaste ideen i dunken under kjøkkenvasken (ideer sorteres som restavfall).
Det er i disse tilfellene du er nødt til å ha en engel på lur. En du kan plassere på den andre skulderen. Denne engelen kalles ofte kollega, venn, eller partner. Med andre ord, et levende vesen som kan fortelle deg om ideen din har livets rett – eller om den bør bli liggende under kjøkkenvasken.
Har du ikke et slikt menneske tilgjengelig kan du selvsagt lene deg på din egen forbilledlige magefølelse, årevis med erfaring, eller generell selvsikkerhet og allvitenhet.
Men om du mot formodning ikke skulle ha orakelgener i skrotten bør du dele ideen din med en person du er sikker på vil fortelle deg sannheten – for å finne ut om ideen kun fungerer inne i ditt eget hode, eller om den også er forståelig for andre.
Når vi utvikler ideer i Fasett bruker vi lang tid. Ikke nødvendigvis fordi vi har tungt for det [sikkert derfor også. red.anm.] men fordi ideene skal få satt seg.
For det ideelle er å komme tilbake til ideen etter noen timer eller dager, og se på den med nytt, kritisk blikk. Hvis ideen fremdeles er god, forståelig, frisk og original, foredler vi den videre. Hvis ikke ... nei vel, da var denne såkalte ideen kun et middels påhitt som gjennom kreativ beruselse framsto som en gulldrapert diamant på en seng av stjerneskudd, med krokanstrøssel på toppen.
Så hvordan kan vi da enklest mulig fjerne all tvil og usikkerhet? Arbeidslivet er åpenbart fylt av både engler, demoner, og gode og dårlige ideer – men også smarte folk. Bruk kollegaene dine for alt de er verdt.
Du er smart, men dere er smartere sammen.
Vil du høre mer om hvordan vi utvikler (gode) ideer? Trykk på denne vakre lyspæren 💡